tirsdag 15. januar 2013

Gje meg handa di ven.....



......når det kveldar.....
Det blir mørkt og me treng ei hand..... La dei ljosa og vennlege tankar følgje oss inn i draumars land...Lat varmen frå ein som er glad i deg.......tende stjerner i mørkaste natt... Gje meg handa di, ven,... når det kveldar.. Det blir mørkt og me treng ei hand...

Varme tankar og hender som trøyster.... er som sol over frossen jord.... Kjenne varmen frå ein som er nær deg... gjev langt meire enn store ord!....Lat varmen frå ein som er glad i deg...tenna stjerner i mørkaste natt....Gje meg handa di, ven, når det kveldar.... Det blir mørkt og me treng ei hand.
                                                                                                        (Sondre Bratland)


Drude


mandag 14. januar 2013

Det lukter terpentin i hele huset....


....Ferdig preparert lerret er klart til videre fargeutfoldelse.

 Lenge, lenge siden sist, men nå er jeg i gang........

Ha en fin mandag.

Her laver snøen ned i dag.

Drude


søndag 13. januar 2013

Når alle primærbehovene er oppfylt....



...... hva behøver man da....? 
 
Kanskje bøkerblomster og bilder....?

 Selvfølgelig kunne jeg klart meg uten, men jeg tror livet hadde blitt litt fattigere.

Jeg er heldig som har det sånn at jeg ikke trenger å bekymre meg for hvor mat, klær og varme skal komme fra.

 Og jeg har mennesker rundt meg som bryr seg.

Jeg befinner meg på toppen av behovspyramiden.

Det er januar og tid for nyttårsforsetter. Jeg pleier ikke å ha noen, men dette året skal jeg øve meg på å være enda litt mer takknemmelig.

Det er søndag formiddag, sola skinner og jeg vil ut i kulda og nyte naturen. Håper du har en fin dag.

Drude

lørdag 12. januar 2013

Og plutselig traff solstrålene......




........en av de vakreste bøkene jeg vet om. "Kilden" av Gabriel Scott. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest den, men nå vil jeg gjøre det igjen..

" Et menneske kommer til verden. det vandrer rundt i en ham av støv. Det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hva for en Markus var det?"

Fortellingen om fiskeren Markus og hans liv i skjærgården er så fantastisk fortalt.

Første gang jeg leste boken kom det frem et barndomsminne. Jeg er med mormor og bestefar i kirken. Kanskje er jeg 5. Sola skinner inn gjennom blyglasvinduene og treffer mannen som sitter foran oss. Det er Jørgen Krikkholmen. (En gammel mann som bodde på en holme utenfor Skåtøy.) Han har kritthvitt hår og stivet hvit skjorte. Og mellom der en mørk solbrun nakke med et verdenskart av linjer. Det er det vakreste jeg til da har sett, og det slipper aldri minnet. For meg i voksen alder ble han bildet på fiskeren Markus. For alt jeg vet kan Jørgen ha vært en rik mann uten hverken en strevsom dag eller vanskelig tanke, men det er han og Krikkholmen jeg ser for meg hver gang jeg leser boken.

Kanskje er det generasjoners skjærgårdsblod og saltvann i mine årer som gjør meg så fasinert....

Drude








fredag 11. januar 2013

Med EN potte med perleblomster......


........kan du lage din egen lille vårhage på et bord. Bare å dele løkene over i små vaser og krukker..... 

Lille Silke og jeg ønsker alle en flott helg :-)

Drude


torsdag 10. januar 2013

I dag har jeg igrunnen bare et "enkelt" spørsmål..



Hvordan overbeviser man noen om at til dette er det helt nødvendig med en Arne Jacobsen kontorstol, og ikke en kjøpt på salg hos Skeidar for 5 år siden???   ;-)

Drude


onsdag 9. januar 2013