........en av de vakreste bøkene jeg vet om. "Kilden" av Gabriel Scott. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest den, men nå vil jeg gjøre det igjen..
" Et menneske kommer til verden. det vandrer rundt i en ham av støv. Det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hva for en Markus var det?"
Fortellingen om fiskeren Markus og hans liv i skjærgården er så fantastisk fortalt.
Første gang jeg leste boken kom det frem et barndomsminne. Jeg er med mormor og bestefar i kirken. Kanskje er jeg 5. Sola skinner inn gjennom blyglasvinduene og treffer mannen som sitter foran oss. Det er Jørgen Krikkholmen. (En gammel mann som bodde på en holme utenfor Skåtøy.) Han har kritthvitt hår og stivet hvit skjorte. Og mellom der en mørk solbrun nakke med et verdenskart av linjer. Det er det vakreste jeg til da har sett, og det slipper aldri minnet. For meg i voksen alder ble han bildet på fiskeren Markus. For alt jeg vet kan Jørgen ha vært en rik mann uten hverken en strevsom dag eller vanskelig tanke, men det er han og Krikkholmen jeg ser for meg hver gang jeg leser boken.
Kanskje er det generasjoners skjærgårdsblod og saltvann i mine årer som gjør meg så fasinert....
Drude
